En veldig god måte å bidra til barnets språkutvikling er å lese for og med barnet. Å lese for barnet kan også kalles høytlesning. Det er mange barn som liker å bli lest for og det finnes utrolig mange gode bøker for barn. Men forskning har vist at det å lese med barnet har enda større betydning for språkutviklingen enn bare å lese for barnet. Å lese med barn, som mange forskere kaller dialogisk lesing, handler om å ha en samtale om innholdet i boka. Det betyr at barnet ikke bare skal lytte passivt, men at det kan få kommentere, stille spørsmål og delta i en dialog om boken. Selve lesingen trenger egentlig ikke være målet, men mer et verktøy for å skape dialog.
Bøker som er egnet til dialogisk lesing for yngre barn, har gjerne mange og detaljrike illustrasjoner. Da kan du stille barnet spørsmål og legge opp til gode samtaler om ord eller hendelser i bøkene. Du kan for eksempel peke på noe på et bilde og spørre barnet: «Hva ser du her?» eller «Hva er dette?» Når du leser for litt eldre barn eller når dere har lest en historie flere ganger slik at barnet kjenner den godt, kan du stille mer åpne spørsmål, som: «Hva tror du vil skje etterpå?» eller «Hvorfor tror du han gjør det?».
Barn kan også oppmuntres til å fortelle om tanker de får når de ser på bildene eller hører historiene i bøkene. For eksempel kan du spørre: «Har du opplevd å … noen gang?»
I tillegg til å stille spørsmål er det også fint å følge opp barnets initiativ når man leser. For eksempel kan et barn peke på en sprøyte i en bok om en som er på legevakten mens det sier «au». Dette er en fin anledning til å utvide barnets språk ved å sette ord på det du tror barnet tenker. For eksempel: «ja, se den er spiss, tror du det kan være litt vondt å stikke seg på den?» Eller: «tenker du at legen skal sette sprøyte på den som har vondt?» eller noe lignende. Et eldre barn som er kommet lenger i språkutviklingen vil kanskje si: «husker du da jeg måtte ta sprøyte!?». Da er det selvsagt naturlig å svare, samtidig kan du bruke det initiativet til å bygge videre på og utvide samtalen ved for eksempel å si: «Ja, husker du hvorfor du måtte det? Hvordan syntes du det var?» osv. Man kan også benytte anledningen til å lære barnet mer om hvordan sprøyter kan fungere, for eksempel: «Vet du at man også kan ta sprøyte for ikke å bli syk?» Og så kan man ha en samtale om vaksiner el.l.
Poenget er å bruke de anledningene hvor barnet viser interesse for noe til å ha en samtale og å utvide barnets språk. Da ligger alt til rette for å ha spennende og utfordrende samtaler som kan bidra til god språkutvikling.
